Ansikt til ansikt: Å konfrontere sitt opphav

Foreldrene våre preger oss hele livet, på godt og vondt, og forfattere innen alle sjangere finner stoff til tekster og bøker i sin familiebakgrunn. Hvilke utfordringer møter en sønn eller datter som skriver biografi om sin mor eller far? Hva motiverer ham eller henne? Hva er målet – å løfte fram opphavet, å få en dypere forståelse av et menneske man har hatt en helt spesiell nærhet til, er det egenterapi eller rett og slett å fortelle en interessant historie?

Møt fire forfattere i samtale om bøkene de har skrevet om sine foreldre: Marte Michelet (Det har skjedd verre ting i utlandet, 2025), Magnus Takvam (Hun skrev for å kunne leve, 2021), Shazia Majid (Ut av skyggene, 2020) og Ivo de Figueiredo (En fremmed ved mitt bord, 2016). Samtalen ledes av forfatter og historiker Guri Hjeltnes.

Marte Michelet: «Pappa utleverte seg selv så mange ganger gjennom livet at det var lett å skrive åpent og ærlig om ham, skittentøyet var allerede der ute.»

Magnus Takvam: «For meg var det å skrive om min mor vanskelig, men samtidig førte det til en frigjøring og en løsrivelse fra henne som aldri skjedde så lenge hun levde.»

Shazia Majid: «Det er aldri lett å skrive om egne foreldre. Men å tilhøre et patriarkalsk miljø og skrive om egne foreldre er enda vanskeligere. Det koster enda mer.»

Ivo de Figueiredo: «Alle forstandige mennesker er livredde foreldrene sine. Den eneste måten å overleve barndommen på er ved å komme seg ut i tide.»